Ruhåret foxterrier

Den ruhårete fox terrieren synes å være mer populær enn sin glatthårete artsfrende. Man antar at den er mye eldre enn den glatthårete, men ble ikke utstilt før i 1870 årene, 20 år etter den glatthårete. Den som man regner som den første kjente var en som het: “Old Tip”. Han var født i Yorkshire i en jaktkennel i 1866. Den som vi i dag regner for å være rasens stamfar er “Cracler of Notts” fra Her Grace the Duchess of New Castle’s kennel “of Notts”. Den ble først stilt ut i egen klasse i Darlington 1869. Da den ruhårete ved århundreskifte begynte sin vandring mot toppen av sin popularitet, skjedde det ikke bare i Storbritania og Europa. Det britiske koloniveldet gjorde at rasen ble spredd over hele verden, men det var tross alt Amerika som ble det store fox terrier landet. Den ruhårete var en topp motehund i 30 årene, for deretter nesten å bli glemt. Nå er den igjen oppstått som en “klassisk” engelsk rase. Den er vennlig, imøtekommende og uredd. Et av rasens instinktive trekk har ikke dempet seg med årene: Den elsker å grave. Den graver gjerne ned bein eller mat den ikke orker for øyeblikket. Men beinet blir ikke glemt-den graver det gjerne opp igjen dagen etter eller uken etter! Den er en ypperlig gartnerassistent! Den graver gjerne opp igjen planteløkene du nettopp har plantet ut! Så fort en har satt noe i jorden er den der og graver det opp igjen! Pass på hagehanskene dine. Det er ikke lurt å legge dem fra seg. Tar hunden dem, ja da er det lek og moro han er ute etter. Så du må regne med at når den går løs så blir det gjerne skitne poter og snute! Her ser du et bilde av Fanja som hun kan se ut!

Ferdig med dagenes graving? Klar for en dusj!

Den er en ypperlig turkamerat. Den elsker å være med overalt i fjellet, i skogen og på sjøen. Det er en stor hund i lite format. Den er gjerne grov i målet og høres ut som DEN store hunden når den gjør. Det var spesielt morsomt da den var en liten valp. Det passet liksom ikke med den dype røsten! Det at den er såpass liten gjør at den og er lettere å ha med seg overalt. Den kan brukes til hijakt og ettersøk. Den elsker agility, mens dressur kan være kjedelig. Men den lærer seg fort triks, som å  stå på to eller rulle rundt. Det er en gløgg liten hund som mer enn gjerne tar over komandoen. Så en må fra første dag være tydelig på hvem som bestemmer. Det gjelder også hva som er lov og ikke lov. Gjør man det får man en hund som en trives med og som trives med seg selv.

Fanja kan ikke komme tett nok inntil  - aller helst skulle hun lagt i fanget.

Ruhåren er en glad hund som er veldig glad og trygg på unger. La aldri hunden være alene med små barn. Men vi ser når våre små barnebarn setter seg for å se TV og roper på Fanja, ja så kommer hun med en gang. Så koser både hund og barn seg. Den elsker rett og slett å ligge i fanget! Hvorvidt en lar den få lov til det er litt opp til eieren. Hos oss koser vi oss alle med å ha henne i fanget når det passer oss. Men det er vel ikke god skikk og bruk? Men hun har funnet ut at han far i huset kan tillate at hun klatrer opp i fanget under spisebordet når vi spiser frokost! (Det får hun selvsagt ikke lov til når vi har gjester! Vi vil jo ikke skjemme oss ut heller! )Egentlig så er det en hemmelighet mellom far i huset og Fanja. Sier han far nei en gang, ja så prøver hun seg og blir det ikke sagt mer kommer hun seg opp og ligger som en saltstøtte og prøver å gjøre seg usynlig! Det er gangke så morsomt å observere. Det er akkurat som om hun vet at om hun bare ligger musestille ja så går det greit!

Det er sikkert ingen som legger merke til meg!

Her kan du lese Rasebeskrivelse Norsk Kennelklubb