Strålende vinterdager

Lang vinter

I dag skriver vi 3. mars og vi har hatt strålende sammenhengende vinter siden før jul. Jeg kan ikke huske at vi har hatt SÅ mye snø eller at den har lagt så lenge sammenhengende. Ellers om åra har vi klaget og sagt at hadde nå bare snøen blitt liggende, så vi slapp dette regnet innimellom! Vel, denne vinteren er vi blitt bønnhørt! Dette lyse vinterlandskapet har  gjort vinteren kortere. Her vi bor, har vi nå sola plutselig i mange timer, nå når den endelig klatrer  Vikafjellet i slutten av februar. For når sola er på vei ned nå, så følger den fjellet sin skråning og dermed stråler den inn i stua til  kl. 5-1/2 6 – det er rett og slett herlig!

Hadde jeg kunne legge ut lyd på denne siden skulle jeg også ha lagt til den skjønne fuglesangen jeg hører rundt fuglene sitt matbrett ut. De sitter inni og rundt å buskene som er der. Noen av dem bryr seg heller ikke når jeg gåt forbi, men blir sittende. Men selvsagt nå da jeg tenkte jeg skulle ta bilde og  vise,  så var de borte vekk!!

Jeg er vel ikke helt kvit jetleggen etter USA besøket vårt. Men jeg har da vært på jobb og jeg har da fungert om enn litt tung i “skrotten”. Det er godt å være hjemme igjen.

Trimming

Ragnhild med Vicky på armen

Som jeg skrev i forrige innlegg så fikk jeg noen bilder fra Ragnhild som har trimmet Vicky litt. Det er bare å sette i gang - prøv selv. Øvelse gjør mester. Det er som med all hårklipp-det vokser ut igjen.(Om en ikke blir så fornøyd mener jeg! He, he!) Jeg BARE må ta Fanja en av dagene! Men det er en stor jobb og jeg blir sliten i armene. Unnskyldningen min har vært den kalde vinteren. Men jeg har fått tatt beina og barten her for en stund siden da, men det vises ikke.

  
Vicky

Vicky som titter igjennom sprekken!  

Vi ser mer av de skjønne øynene til Vicky nå når hun er blitt trimmet litt. Slik Fanja er nå, så er det vanskelig å se øynene, både pga pelsen som er lang men den største stengselen er nok de lange øyenvippene. Men nå er det snart slutt…jeg kjenner her jeg sitter og skriver om det at jeg nok bør gå i gang i ettermiddag……

God og lodden Fanja!

Napping
Før vi spiste middag hentet Arne trimmebordet i kjelleren og satt det opp. Fanja skjønte straks hva som var på gang og søkte tilflukt under bordet. Skjønt der holder hun nå til når vi spiser og, men nå stakk hun under før vi satte oss.

Men etter at vi hadde spist var det rett på trimmebordet etter at hun først hadde kost litt i fanget til Arne. Her ser dere taktikken for å komme seg opp! Det blikket, hvem kan motstå det? Ser hun ikke Arne så klatrer hun opp selv og legger seg i fanget.

Her er de. Jeg tror begge to er like glad for kosen. Arne mente hun trengte litt kos før hun skulle i “ilden”.

Her er vi i gang. Kl.16.30 startet vi. Det var utrolig mye og tjukk pels! Siden jeg ikke har planer for noen utstilling så trenger jeg ikke trimme pelsen slik i etapper. Ikke for det, jeg har jo lyst til å få henne litt “stylet” som en ruhåret foxterrier. Men etter første etappe skal hun egentlig ha en “løvelook” og hodet skal ikke røres mer enn ved kjakene.(se trimmeveiledningen som ligger i menylinjen) Men jeg tok nå mye på hodet jeg. Liker henne best med smalt hode. Men jeg skulle ønske jeg hadde sett hvordan jeg skulle gripe an barten på dette stadiet. 
Hun er blitt en engel når jeg trimmer henne. Vi har ikke bruk for munnkurv lenger. Hun finner seg i ALT. Men denne gangen protesterte hun litt da jeg nappet halen. Men klart det er sikkert litt vondt om jeg ikke flytter meg rundt omkring. Det er ikke lurt å holde på med samme område hele tiden.
Jeg vet ikke jeg, men skal jeg være ærlig så synes jeg hun ser litt “møllspist” ut nå.  Ikke er jeg så flink til å få det gjevnt heller. Men, men hun vet ikke det selv så…. 

Her er det full konsentrasjon. Jeg tenker mye på Grethe Bergendahl med alle sine hunder (10 stk.?) som skal ha sitt pelsstell og da spesielt de hun stiller ut. Ikke rart hun holder seg godt-det er mye god mosjon i dette arbeidet! Svetten siler på meg når jeg har holdt på en stund. Etter 2 timer gav jeg meg i dag! Da har hun litt pels igjen, men den er blitt veldig tynn. Hun er kjempelykkelig når jeg tar av henne halsbåndet og må passe på så hun ikke bykser på gulvet med en gang. Når hun kommer ned pleier hun ta seg en runde rundt og så gnir hun snuten på dørmatta en stund. SÅ GLAD!

Nå kan vi og se øynene på henne igjen. Jeg blir veldig svak for henne når hun ser på meg med DET blikket. Hun kan kunsten å stirren en i senk!
Jeg har ikke nappet ørene noe særlig utenpå. Jeg er fortsatt litt redd for kulden. Det får vi ta når det blir litt mildere i lufta. Hørte det skulle bli væromslag neste uke.
Om dere lurte på hva jeg har brukt av redskaper så har jeg et bilde av det her:

Sist jeg var hos dyrlegen fikk jeg tips om å kjøpe gummitotter på bokhandelen til å sette på tommel og pekefinger. Det var genialt! I dag har jeg sluppet å bli sår på fingrene og det er mye lettere å nappe med fingrene. Kjøp to størrelser. Jeg tror de  kostet kr. 25 pr.eske. Børsten som ligger på bordet kjøpte jeg i vår og den er kjempegod til den daglige børstingen, men den var dyr! Fanja nyter det når hun blir kostet med den.

Dette ble jo en lang avhandling med mange bilder. Ettersom vi har kjøpt oss nytt kamera knipser vi vilt for tiden, både Arne og jeg. Dere ser det kanskje på bildene av Fanja at de har fått en annen kvelitet? Jeg slutter dagens innlegg med solnedgang her på Skaret hvor vi bor. (Vi kan knipse rett mot sola og likevel få flott bilde!)