Unghund.
Hvor lenge er de valper og når blir de tenåringer? Jeg vet ikke, men det finnes helt sikkert litteratur på dette. Men de har i alle fall valpefakter det første året. Med det mener jeg at en må passe de og se etter at de ikke gjør noe galt. Spiser eller tygger ting og tang i seg som de ikke skal. Tenker jeg tilbake på Fanja sitt første år så husker jeg at det var travelt! De skal lære så mye og en vil jo ha en veloppdragen hund som også andre kan like!
Oppdragelse.
Vi har ikke gått dressurkurs men har lest mye litteratur om oppdragelse.Vi har også hatt Bonny(pappillon)som ble 14 år. Men det er forskjell på raser og hvor lette de er til å oppdra. Så litt skikk på Fanja har vi jo fått. Men jeg tror ikke jeg skal prøve meg og vise noen hvor lydig hun er! Kommer som regel på innkalling. (Men slett ikke alltid her på tunet!
)Jeg er egentlig imponert over alle hunde-entusiastene som driver aktiv trening hver dag. Både når det gjelder lydighet og alt dette andre de øver på og konkurrerer i! Men jeg føler meg ikke mindreverdig for det. Vi har fått vår familiehund som oppfører seg som en hund og lyer i hverdagen. Hun vet godt hva hun har lov til og ikke lov til. Litt selskapslek driver vi med – som å gjemme godbiter i stua og be henne “finne“. Prøver å få henne til å bruke nesa. Men nå har vi vel snart brukt opp alle gjemmeplassene her, så hun tar runden og finner godteriet! Så om det er nesen eller hukommelsen som hjelper er ikke godt å vite?
“Triks” som å rulle rundt, “sitt”, “gi labb”, og “opp å stå”, “bli” og “finne” kan hun men heller ikke stort mer. Men hva så -Fanja morer seg og det gjør vi og.
Vi prøver å få henne inn når hun begynner å bjeffe (som en hund -er jo normalt) på fulger eller står med snuten mot skogen og BARE bjeffer ut i luften, så vi holder på å bli gal! Roper vi, ja så er det bare å innrømme at hun IKKE kommer på innkalling!
Da tror jeg rett og slett ikke hun hører oss engang. Det er da Arne sier at kan hun ikke bare få bjeffe da – det er jo helt normalt for en hund!!! Jo sikkert, men det irriterer meg og hva da med naboer? Jeg har løst problemet -bjeffehalsbånd! Sikkert ikke moralsk riktig. Fikk vite sist jeg kjøpte refill at sitronpåfyll ikke var lov å bruke!( så nå ulovlig?) :O Da lurer jo jeg på hvorfor de selger det? Pøh, det er effektivt i den verste sesongen og uten hadde ikke Fanja kunnet gå så mye løs her utenfor huset som hun gjør. Fanja vet utmerkt godt når vi tar på båndet. Er hun ikke tissetrengt, ja da går hun i buret. Men er hun tissetrengt så står hun i ro til halsbåndet er på plass. Da gidder hun ikke springe etter fuglene eller bjeffe på dem som sitter høyt oppe i et tre, men koser seg ute likevel. Om sommeren så står døren ofte åpen hele tiden, så da er dette båndet en velsignelse, synes nå jeg.
Tema for dagen?
Ja hva var det egentlig jeg skulle skrive om i dag? Jo, det var jo om våre små frøkener som nå er kommet i puberten og på vei til å bli voksne. Vel, om de har fått løpetid, så er de ikke voksne enda. De vokser nok enda en stund. En voksen ruhåret foxterrier veier 7-8 kg (han) og en tispe 6-7 kg. Høyde max. 39 cm for en han og litt mindre for en tispe. Fanja er kanskje 37 cm høy og veier 6,5 – 7 kg. Tror det varierer litt etter sesong? Er ikke sikker – vi har ikke veid henne utenom når hun skal ha vaksine eller bedøvelse hos dyrlegen. Men hun er i fin passe form og spiser akkurat passelig selv om maten er lett tilgjengelig hele tiden. Hun er ikke som naboens springer spaniel som spiser ALT den kommer over av mat og også annet nå som den er valp. Er begynt å komme seg( er blitt 9 mnd.). Jeg har ikke sett maken! Hun går ikke av veien for å gå på bordet og spiser mat som måtte stå der! Stjeler mat! De vet ikke helt hvordan de skal venne henne av med det heller. Hittil har alle forsøk vært mislykket. Kommer hun inn døren her hos oss, styrter hun til Fanja sitt matfat som alltid står framme! Da løper vi etter for å fjerne det. Slike problemer har vi aldri hatt med Fanja. Noe med rasen å gjøre?
Dette er en typisk situasjon hvor vi ikke får Fanja inn døra! Særlig om vinteren. Hit, men ikke lenger! Går vi nærmere, løper hun ut igjen. Står vi å lokker og sier kom så snur hun seg og ser seg bak. Det er akkurat som om hun tror det er noen bak henne og som hun må passe på. Vi er sluttet å slippe henne løs ut om kveld før vi legger oss, for da kan vi risikere at vi ikke får henne inn døra PÅ LENGE! Har jammen vært så irritert mange ganger. Det merkelige er at om vi går inn døra nede er det aldri noe problem! Hva som gjør det aner jeg ikke. Men det er da vi i nøden finner fram reiseburet i garasjen og spør om hun vil være med på tur og vips så smetter hun inn i buret! Men i steden for å bli satt i bilen blir hun nok båret inn i hallen! Men hun går i samme fella igjen og igjen! Skulle tro hun hadde lært? Men inntil videre så virker det og det er bra for oss!
Flott å lese jeg har lurt på om Vicky snart er utvokst. Hun er nå ca 30 cm høy. 36 cm lang og hodet er ca 15 cm langt. Ben er ca 20 cm. og hun veier litt over 6 kilo (jeg veier meg selv først og så tar jeg Vicky i armene og veier på nytt og trekker fra mine mange kilo)
???En annen ting mange tar detsverre ikke opp hunde bærsjen om vinteren og Vicky synes det er deilig “mat” og gøy leke for tiden så jeg må passe på som en smed å plukke opp og følge med når vi går tur. Har du noe peiling på hva jeg kan gjøre med det for at hun skal slutte.Det at hun merker at jeg er så opptatt av dette er muligens med på å gjøre det mer interesant?????? Ha en god kveld fra Ragnhild
Rart å lese om at Fanja ikke vil inn etter en lang stund ute eller etter lufting. Vicky gir uttrykk for at hun vil inn men når jeg sier kom blir hun bare stående som hun er fryst, jeg tror muligens hun vil ha meg til å komme ut igjen hvem vet – hun elsker å leke i snøen. Jeg må endten be henne sette seg for så å gå jeg bak henne og puffe henne inn eller lokke med en leke eller godbit. Er dette arvelig tro
Hei!
Jeg må le, aner ikke om Vicky har arvet moren sin måte å oppføre seg på når hun skal inn? Spesielt om vinteren når vi har snø oppfører Fanja seg slik! Det er sant-det er akkurat som de er “fryst” fast slik som bildet av Fanja viser. Du står der som en tosk og lokker og lokker. Det virker som hun vil, men klarer ikke bestemme seg. Åpner jeg døren for å komme bak henne er hun lenger ute med en gang! Nå er hun faktisk vant til å det blir slengt en godbit på gulvet og så kommer hun inn for den – men det virker ikke alltid! Dette er noe som virkelig setter tålmodigheten på prøve. Så for å unngå dette tar vi rett og slett bånd på henne og rusler ut en liten tur før vi legger oss. Da tisser hun og vi kommer oss greit inn igjen.
Når det gjelder å spise bæsjen, så har jeg lest at det ikke er unormalt, men æsj- det vil vi vel ikke ha noe av! Men hvordan du skal venne henne av med det vet jeg ikke! Kanskje noen som leser dette vet råd?(Tror du det er flere her inne på siden?
)
Berit
Vicky har oppdaget at jeg er opptatt av bærsen nå og i kveld fant hun en fryst som hun s “kasta” mot meg. Hun er nå så god da, dette går nok over har hørt at andre valper gjør det også men som berit skrev har dere der ute et råd til meg
He-he, Pippi har også kommet inn etpar ganger med et flott bytte : Frossen bæsj…. Gøy å ha den i munnen, hun spiser den ikke, en dag ga jeg henne middag men hun sto bare over den og så på. Så oppdaget jeg at hun tilslutt slapp ut noe hun sto og ruget på i munnen… ganske vemmelig, men hun er jo morsom. Jeg sier “Æsj, slipp!” og så får hun en godbit, men jeg må passe på likevel. Det går vel snart over.