Armene fulle!

Må bare innrømme at jeg er fortapt når det gjelder disse hundene! Jeg holder søstrene og Arne holder Fanja. Pippi, Bergen frøkenen er i høyre arm og Stella i venstre. Her har vi allerede trimmet Pippi. Hun var overmoden og det kunne nok forklare at hun røyter så mye. Men nå tenker jeg det blir bedre. Men enda må nok matmor Solveig nappe en stund for å få vekk alle hårene som skal bort.

Bergen – Eikefjord – Bergen.

Solveig hadde bestemt seg for å ta turen til Eikefjord for å få litt mer veiledning til å trimme pelsen til Pippi. Hun syntes hun røytet mye. Jeg hadde jo sagt at en av fordelene med en ruhåret foxterrier var at de ikke røytet. (!) Men jeg sa også at ulempen var at de måtte nappe i alle fall 2 ganger i året og at det var en stor jobb.   Men hva er mye? Ja det er ikke godt å vite når en ikke har vært borti dette før.

Tja, tro hva de tenker? Pippi ser kanskje ikke helt fornøyd ut?

Litt lukting må til.

Pippi sprang rett inn på “rommet” til Fanja da hun kom inn. Jeg lurer virkelig på om hun kjente seg igjen?  Da hun hilste på oss logret hun og viste glede. Men det gjør hun kanskje på alle hun hilser på? En vil jo gjerne at de husker barndomshjemmet! Det er en trygg og glad hund. Det var ingen agressive tendenser på noen av dem. De var tillitsfulle og glade begge to.

En liten oppvisning i lydighet måtte vi ha!  

Sitte på komando gjorde de begge!! 

Litt skummelt å dele matmor med Fanja, med hittil går det greit. Pippi var vel ikke så husvarm på dette tidspunkt at hun yppet seg noe videre. Etter at begge hundene hadde fått hilst på store og små var det tid for trimming.

Dette var enda et eksemplar av den rolig typen som fant seg i ALT!! Og da mener jeg nesten alt!!  Da matmor nappet i rompa og jeg på kinnet sa hun fra at det fikk være grenser! Men da vi tok en av plassene av gangen gikk det greit. SÅ SNILL!! De har et utrolig godt lynne alle 3 i  dette kullet. Alle tre matmødrene skryter av snille og rolige hunder. Pippi var så lydig og flink til å gå bak og fint i bånd! Kom alltid på innkalling og kunne til og med være i samme rom som katten de av og til fikk på besøk!! Akkurat det siste hadde nok ikke gått hos oss! Katt = se rødt hos Fanja!!

Nesten ferdig!

Se hva vi kan!! Danse på 2 er enkelt.

Her er Thomas med hundene.

Det er ikke lett å ta gode bilder, men her er Pippi flott!

Synes hun er nydelig!

Fanja,Pippi og Stella med matmor Sonja.

Her er Sonja kommet med sin Stella. Hun er mindre enn Pippi, som Vicky tror jeg. Men Pippi var hele tiden større enn de to andre fra hun var et par uker gammel. Det blir vel kanskje slik også når de er blitt voksne? Jeg var veldig spent på hvordan det ville gå med 3 tisper sammen. Men her var det rene familie idyllen! Men vi så vel at Pippi var den som var mest reservert. Solveig mente at hun ikke var helt seg selv og trodde kanskje bilturen på 3 1/2 t. hadde påvirket henne. Ikke før vi alle måtte trekke inn pga av regn så vi hvem som bestemte. Det var Pippi. Hun sa straks ifra at hun ikke ville ha noen kontakt, men rett og slett ha fred da hun la seg godt til rette under kjøkkenbordet. Etter en liten stund la de 2 andre seg også ned for å sove litt. Det hersket fred og ro i heimen og det med 3 tisper i hus! Jeg hadde trodd det ville bli mer lek og løping enn det gjorde. For noen flotte eksemplar av arten!!

Her er Stella! Hun har alt fått litt mer pels igjen etter napping i mars. Stakkaren har fått seg et katteklor på nesen som ikke hadde grodd enda.(Fikk det for en uke siden.)Men hun så ikke ut til å bry seg noe med det.

Her er Stella og Pippi knipset bakfra. Her ser vi at Pippi er lengre i beina enn Stella. Men dette er vel en normal variant? Jeg vet ikke, det vil vi vel ikke få vite om de ikke blir stilt ut. Men ingen av disse matmødrene kan tenke seg det.(nå i alle fall)

Så fine de er alle 3!!

Her slutter jeg av bildekavalkaden. Det var virkelig et kjekt møte. Solveig satt seg i bilen for retur til Bergenkl 19. Lang dag både for henne og bikkja. Men hva gjør vi ikke for et hyggelig møte!  Synd Vicky bor så langt unna! Fine representanter av rasen alle sammen spør dere meg! (Men jeg er jo ingen ekspert, men jeg kan nå mene hva jeg vil!! Dessuten er jeg jo helt objektiv!! )

Tusen takk for besøket og velkommen igjen!

Ragnhild Med vicky på fanget

Vikersundbesøk!

Vicky med familie skulle til Møre på besøk til familie og ville kjøre via Eikefjord for å hilse på oss. De kom den 7. mai i lunchtider. Det ble et koselig møte. Hundene sprang og koste seg. Ikke før de egentlig nesten var utkjørt kom jeg på at jeg skulle ha filmet hele seansen! Men litt ble da festet på filmrullen. Se selv!

Vicky 7. mai 2010

Jeg fikk også knipset noen bilder.

 
Thomas med Vicky og Fanja ser på

Gode venner!  

Mor og datter.

Sonja Nilsen, matmor til Stella og meg!

Trimming av Stella

Her er Sonja og jeg i full sving med å trimme Stella. Makan til snill hund.  Sonja forteller at hun bare har gjort som jeg har sagt at hun skal gjøre! Dvs. børstet henne hver kveld. Så Stella er blitt vant til å bli håndtert og stelt med.Hun liker det faktisk veldig godt. Godt jobba Sonja….jeg må innrømme at så flink har ikke jeg vært, så det har tatt litt tid før Fanja ble tålmodig og fant seg i alt når det gjelder trimming.

Pelsen til Stella var virkelig trimmemoden. Den var lett å nappe og vi brukte faktisk “kontortommel” på tommeltott og pekefinger og det gikk som en lek.

Dette med “kontortommel” er faktisk et godt råd jeg har fått av dyrlegen min. En får kjøpt dem i esker hos bokhandelen. En med passelig størrelse til tommel og en til pekefinger. Det er et supert hjelpemiddel. Den verner også når en bruker trimmekniven. Jeg pleier å bli gangske så “sår” av å knipe på kniven(har prøvd å la være, men gjør det enten jeg vil eller ikke)så disse hjelper på dette og.

Det er utrolig som de forandrer seg når pelsen blir trimmet vekk. Plutselig blir de slanke og smekre.  Stella skulle ikke trimmes for noen utstilling, men rett og slett for å fjerne pelsen så hun ikke begynner å røyte. Mange lurer på når en skal trimme. En er i grunnen ikke i tvil når tiden er inne. For det første så ser en det i bunnen av den svarte pelsen som da viser et grått skille helt ned ved rota. Dette er også grunnen til at foxterrieren skal nappes. Dersom en klipper de mister de fargen og blir grå. Jeg ser av bilder fra Amerika at der er det vanlig å klippe dem. Men så ser de stort sett ut som noen gamle forxterriere og! Her er et bilde som jeg har hentet fra gruppen min på Facebook: Wire haired foxterrier/foxterrier ruhåret. Bildet illustrer veldig godt det at fargen blir blekere om de blir klippet med maskin. Jeg foretrekker sterk farge. Om de røyter når de blir klippet vet jeg ikke, men det gjør de ikke når de blir nappet. Men til syvende og sist er det vel deg som eier som bestemmer hva du vil gjøre så lenge du ikke har tenkt å stille den ut. da MÅ du gjøre som beskrevet i trimmeveiledningen og etter tidsskjema.

The resident Tipsy Terriers -Amy Ruffo picture

God trim for “grevinnearmer”!

 Det er ikke å unnslå at det er hardt arbeid å trimme pelsen. Når jeg tar Fanja så må jeg gjøre det i flere omganger. Jeg orker rett og slett ikke holde på mer enn max 1-3 timer. Det tar tid og en trenger mengder med tålmodighet.

Stella ser litt street ut, men det var hun ikke. Hun sto så fint og fant seg i napping over hele seg. De lange øyebrynene var det vi som ville beholde. Sonja syntes de var så morsomme. Vi brukte ikke lange tiden-ca 1 time? Da var vi 2 stik som nappet.

Se så fin hun ble!! Nå fikk hun et riktig terrieruttrykk!!

Så fikk de en velfortjent luftetur før hjemreisen. Stella er ikke helt komfertabel i bil. Men etter at hun fikk ligge i buret har det gått litt bedre.

Stella ser ikke akkurat lykkelig ut!!

Farmor og Malin i bunaden som jeg har sydd.

Sunnfjordbunad

Endelig har jeg tatt meg litt tid til å skrive på bloggen min her. Det har vært noen travle uker som nå er forbi. Først har jeg sydd på bunad til barnebarnet Malin som skulle og måtte bli ferdig til den 8.mai og innimellom den og helt til slutt har jeg sydd på min kreasjon anno 1860 som skulle brukes på kostymeopptoget den 16. mai. Florø feiret sin 150 år gamle bystatus. det ble 3 hektiske og sosiale dager sammen med familie og venner. Mange utflyttere var hjemme i denne anledning så det ble mye “husker du” denne helgen. Nå har det gått nesten 1 uke og jeg har falt til ro og har kunnet senke skuldrene. Så før jeg skriver noe om det jeg har å berette om foxterrier ja så må det bli et bilde av meg selv i kjolen jeg har sydd til meg selv. Mye arbeid, mye som måtte sprettes oppigjen(hater å sprette symaskinsøm!!), men til slutt ble det skikk på det hele. (Tålmodighet er en dyd sies det!! )  Prikken over i´en ble hatten som jeg “ruget” på i en uke før jeg fant ut hvordan jeg skulle gjøre det.  Mor sin gamle ståhatt ble klippet til og kledd med kjolestoffet. Litt blonder og kantbånd og noen kunstige blomster og hatten var ferdig! Må innrømme at jeg ble veldig fornøyd med resultatet. Så moro å lage og ikke minst ta på seg!!

Kjole anno 1860

Madam Berit Tungland Sørbø!

3 m sløfebånd gikk med til blondekanten på hatten!!

For de som kunne tenke seg å sy en slik kjole er det et Burda mønster nr.7880 -Lykke til den som vil-utrolig kjekt.

Så er vi tilbake til normalen! Det vil si nå er hun bare klengete!! Så snart vi setter oss ned i en stol vil hun opp og ligge i fanget. Allerede i går ettermiddag begynte hun å komme seg. Da var det bare skjelvingene igjen. Hun ristet og skalv, men heldigvis ingen pistring. Av og til måtte hun pese litt, men det var til å holde ut.

Jeg er litt spent om døtrene hennes får det på samme måte. Vår gamle tispe Bonny, som var en papillon hadde aldri noen symtomer på dette etter løpetid. Hun var også flink til å holde seg ren, så vi så omtrent aldri en blodflekk etter henne. Vi går mot helg- så jeg håper dere alle får en flott og koselig helg.

Hun er en ivrig Facebook titter! Her ved siden av Inger Johanne. Hun følger godt med!

Når hun ikke finner et fang å legge seg i, ja da har hun likegodt  lagt seg på skohylla!! (i går og i dag)

Været her hos oss er skodde, og en temperatur på mellom 1-3 grader. Litt yr i luften av og til. Det går mot vår heldigvis!

Hormoner på ville veier?

I dag våknet vi i 05 tiden av Fanja som pistret og peip. Arne bykset ut av senga sikker på at hun var tissetrengt og måtte ut! Jeg hørte han åpnet døren og ville sleppe henne ut. Men ville hun det da? Nei, hun gikk inn igjen og skalv og pistret og peste. Da skjønte jeg hva som var på gang! Nå er det 2 måneder siden løpetiden og da blir hun slik i ca 2 dager!! .

Første gang dette skjedde ble jeg virkelig bekymret. Ringte til dyrlegen og bestilte time til henne. Samtidig skrev jeg en e-post til Grethe Bergendahl og fortalte om symptomer og at jeg hadde bestilt time hos dyrlegen. Fikk raskt svar tilbake. Om det var ca. 2 mnd sin løpetid? Om det var det, så kunne jeg slappe av, for da var det sikkert hormonene som løp løpsk! Så timen ble avbestilt. 2 dager senere var hun som før, heldigvis vil jeg si, for dette er travelt både for hund og eier.

2 gang dette skjedde så var Fanja i pensjon hos noen venner da vi var på ferie. Jeg hadde glemt hele greia og tenkte ikke på at dette kunne skje da vi var borte. Men det gjorde det! Hun reagerte som meg, ringte dyrlegen og fortalt hvordan hun var. De visste ikke når Fanja hadde hatt løpetid. Ikke vet jeg om dyrlegen tenkte på det, men de bestemte at hun skulle se det an en dag. Dette var ikke kjekt, da de ikke eide hunden, som de sa. Huff, det var dumt, men de fant ut at det var dette som feilte Fanja-heldigvis!

Slår jeg opp i Wikipedia står det:

Skinndrektighet eller innbilt svangerskap

Skinndrektighet eller innbilt svangerskap hos hunder er en psykisk tilstand (en hormonell ubalanse) som kan være arvelig belastet og inntreffer etter løpetid. Tilstanden, som ikke klassifiseres som en sykdom, kalles av og til også fantomsvangerskap. Alle ikke-drektige tisper gjennomgår i virkeligheten et innbilt svangerskap, men det gir seg større og mindre utslag. Derfor er det først nå tispa viser psykiske og fysiske tegn på drektighet, uten å være det, at tilstanden kalles skinndrektighet.

Årsak

Årsaken kan ligge nedarvet i hundens gener, kanskje fra den gang den var vill. Da var det bare alfatispen i flokken som fikk pare seg og få valper. De andre tispene var klare til å ta over i fall alfatispen skulle falle fra eller fikk så store kull at hun ikke rådde med alle selv. Vi kan faktisk fortsatt se dette mønsteret hos ville hunder, som også blir pseudogravide (faktisk oftere enn tamhunden).

Tilstanden skyldes et steroidhormon kalt progesteron, som dannes i eggstokkene. Hos de fleste dyrearter stiger dette hormonet i blodet kun under drektighet, men hos hundetisper stiger progesteronet uansett om de er drektige eller ikke. Det er dette som fører til at noen tisper får innbilt svangerskap.

Symptomer

Pseudograviditet oppstår i metøstrus (tredje fase av tispas seksuelle syklus). Tispa endrer gjerne karakter etter løpetiden. Hun begynner kanskje å spise mer og/eller hun begynner å «forberede» seg på å få valper gjennom sine fysiske gjøremål. Det er ikke uvanlig at hun «adopterer» ting (ei spesiell leke eller noe annet) og begynner å stelle med denne. Pattene kan også begynne å vokse, og hun kan få en viss melkeproduksjon.

Tisper som blir skinndrektige vil bli det på nytt etter neste løpetid.

Løsning

Om tispa har adoptert noe bør du fjerne dette fra henne, siden en slik surrogattilstand vil kunne føre til at tilstanden drar ut i tid. Du kan også forsøke å gi henne en mindre fett- og proteinrik kost. Gå turer og holde henne i aktivitet kan også bidra til å fjerne oppmerksomheten hennes vekk fra surrogattilstanden.

Å sette valper på tispa er ingen garanti for at tilstanden ikke kommer igjen ved senere løpetider. Det anbefales derfor ikke å sette valper på ei tispe som plages av skinndrektighet. Ved å sterilisere tispa vil man få en permanent løsning. Da vil tilstanden forsvinne.

Bivirkninger

Det hender at tispene får brystbetennelse under skinndrektighet, så det er viktig å holde øye med pattene. Symptomer på dette er harde, røde og varme patter. Får dette utvikle seg kan hun få feber og bli svært syk. Da må veterinær kontaktes snarest mulig. Veterinæren kan også foreskrive reseptpliktig middel som er effektivt for å stoppe melkeproduksjonen.

Fanja og hennes hormoner

Riktig så ille som beskrevet her er ikke Fanja. Men hun er veldig klengete og hun tever, puster og peser og innimellom pistrer hun. Hun vil helst ligge i fanget. Egentlig tror jeg ikke hun helt vet hva hun vil. Tripper mellom meg og Arne. Forlater jeg rommet går hun etter og er jeg på badet og hun ikke kommer med inn, ja da blir hun litt mer høylytt. Dette er en virkelig travel tilstand både for henne og oss.

I dag, da hun gikk tur med Arne var det helt greit, men jeg kom hjem akkurat da de var på vei tilbake fra tur. De var vel ca. 50 m fra veien opp til huset vårt da hun så bilen. Det var ikke tvil om at hun kjente igjen bilen. Jeg så det på ørene som sto rett opp og blikket. Jeg kjørte selvsagt opp bakken og var hjemme en god stund før dem. Arne fortalte at hun omtrent dro han opp bakken. Hun kunne ikke komme fort nok hjem igjen – til meg!! (?) :D

Denne oppførselen var en av grunnene til at jeg ville la henne få valper første gangen. Tenkte at det da ville gå over. Men det har det ikke. Ser at det står det i leksikonnet også. Så dette må vi nok leve med. Mor til Fanja har det på samme måte, så det er kanskje noe nedarvet? Så dere som har valper etter henne(det er jo bare tisper) kan vel forvente samme oppførsel. (?) Jeg vet ikke om fjorårets kjøpere har hatt det slik? Er dere innom her på siden så kan dere jo fortelle selv hvordan det har gått?

Leketøy eller ikke?

Vi har som regel ikke gitt henne noe leketøy, men i dag kastet jeg ned en lekehund som hun er hennes. Jeg vet ikke om det er galt, men hun roer seg litt mer da. Akkurat nå, når jeg skriver dette kan jeg ikke høre at hun peser. Hun er sikkert sliten. Ligger på gulvet ved føttene til Arne- uten tøybikkja. Så egentlig tror jeg ikke hun bryr seg noe om den. Men klengete på oss er hun og det passer ikke alltid at hun skal ligge i fanget som her på bildet! Rett etter at bildet under ble tatt, lempet jeg henne på gulvet! Mye tråkking rundt på gulvet og pistring! Stakkar!

Her ser dere tydelig at hun peser! Ja, ja det er vel normale tilstander i morgen kveld? Eller i overimorgen?

Nå sitter Arne nede og ser på fotball og jeg er oppe, så nå springer hun opp og ned og vet ikke helt hva hun skal gjøre! Pistrer og peser igjen og så en snartur ned for å se om han far er der. Lurer virkelig på hva hun hadde sagt om hun hadde kunnet prate! Men det går nå over…… men veldig travelt så lenge det står på!!

I dag skriver vi 3. mars og vi har hatt strålende sammenhengende vinter siden før jul. Jeg kan ikke huske at vi har hatt SÅ mye snø eller at den har lagt så lenge sammenhengende. Ellers om åra har vi klaget og sagt at hadde nå bare snøen blitt liggende, så vi slapp dette regnet innimellom! Vel, denne vinteren er vi blitt bønnhørt! Dette lyse vinterlandskapet har  gjort vinteren kortere. Her vi bor, har vi nå sola plutselig i mange timer, nå når den endelig klatrer  Vikafjellet i slutten av februar. For når sola er på vei ned nå, så følger den fjellet sin skråning og dermed stråler den inn i stua til  kl. 5-1/2 6 – det er rett og slett herlig!

Hadde jeg kunne legge ut lyd på denne siden skulle jeg også ha lagt til den skjønne fuglesangen jeg hører rundt fuglene sitt matbrett ut. De sitter inni og rundt å buskene som er der. Noen av dem bryr seg heller ikke når jeg gåt forbi, men blir sittende. Men selvsagt nå da jeg tenkte jeg skulle ta bilde og  vise,  så var de borte vekk!!

Jeg er vel ikke helt kvit jetleggen etter USA besøket vårt. Men jeg har da vært på jobb og jeg har da fungert om enn litt tung i “skrotten”. Det er godt å være hjemme igjen.

Trimming

Ragnhild med Vicky på armen

Som jeg skrev i forrige innlegg så fikk jeg noen bilder fra Ragnhild som har trimmet Vicky litt. Det er bare å sette i gang - prøv selv. Øvelse gjør mester. Det er som med all hårklipp-det vokser ut igjen.(Om en ikke blir så fornøyd mener jeg! He, he!) Jeg BARE må ta Fanja en av dagene! Men det er en stor jobb og jeg blir sliten i armene. Unnskyldningen min har vært den kalde vinteren. Men jeg har fått tatt beina og barten her for en stund siden da, men det vises ikke.

  
Vicky

Vicky som titter igjennom sprekken!  

Vi ser mer av de skjønne øynene til Vicky nå når hun er blitt trimmet litt. Slik Fanja er nå, så er det vanskelig å se øynene, både pga pelsen som er lang men den største stengselen er nok de lange øyenvippene. Men nå er det snart slutt…jeg kjenner her jeg sitter og skriver om det at jeg nok bør gå i gang i ettermiddag……

God og lodden Fanja!

Napping
Før vi spiste middag hentet Arne trimmebordet i kjelleren og satt det opp. Fanja skjønte straks hva som var på gang og søkte tilflukt under bordet. Skjønt der holder hun nå til når vi spiser og, men nå stakk hun under før vi satte oss.

Men etter at vi hadde spist var det rett på trimmebordet etter at hun først hadde kost litt i fanget til Arne. Her ser dere taktikken for å komme seg opp! Det blikket, hvem kan motstå det? Ser hun ikke Arne så klatrer hun opp selv og legger seg i fanget.

Her er de. Jeg tror begge to er like glad for kosen. Arne mente hun trengte litt kos før hun skulle i “ilden”.

Her er vi i gang. Kl.16.30 startet vi. Det var utrolig mye og tjukk pels! Siden jeg ikke har planer for noen utstilling så trenger jeg ikke trimme pelsen slik i etapper. Ikke for det, jeg har jo lyst til å få henne litt “stylet” som en ruhåret foxterrier. Men etter første etappe skal hun egentlig ha en “løvelook” og hodet skal ikke røres mer enn ved kjakene.(se trimmeveiledningen som ligger i menylinjen) Men jeg tok nå mye på hodet jeg. Liker henne best med smalt hode. Men jeg skulle ønske jeg hadde sett hvordan jeg skulle gripe an barten på dette stadiet. 
Hun er blitt en engel når jeg trimmer henne. Vi har ikke bruk for munnkurv lenger. Hun finner seg i ALT. Men denne gangen protesterte hun litt da jeg nappet halen. Men klart det er sikkert litt vondt om jeg ikke flytter meg rundt omkring. Det er ikke lurt å holde på med samme område hele tiden.
Jeg vet ikke jeg, men skal jeg være ærlig så synes jeg hun ser litt “møllspist” ut nå.  Ikke er jeg så flink til å få det gjevnt heller. Men, men hun vet ikke det selv så…. 

Her er det full konsentrasjon. Jeg tenker mye på Grethe Bergendahl med alle sine hunder (10 stk.?) som skal ha sitt pelsstell og da spesielt de hun stiller ut. Ikke rart hun holder seg godt-det er mye god mosjon i dette arbeidet! Svetten siler på meg når jeg har holdt på en stund. Etter 2 timer gav jeg meg i dag! Da har hun litt pels igjen, men den er blitt veldig tynn. Hun er kjempelykkelig når jeg tar av henne halsbåndet og må passe på så hun ikke bykser på gulvet med en gang. Når hun kommer ned pleier hun ta seg en runde rundt og så gnir hun snuten på dørmatta en stund. SÅ GLAD!

Nå kan vi og se øynene på henne igjen. Jeg blir veldig svak for henne når hun ser på meg med DET blikket. Hun kan kunsten å stirren en i senk!
Jeg har ikke nappet ørene noe særlig utenpå. Jeg er fortsatt litt redd for kulden. Det får vi ta når det blir litt mildere i lufta. Hørte det skulle bli væromslag neste uke.
Om dere lurte på hva jeg har brukt av redskaper så har jeg et bilde av det her:

Sist jeg var hos dyrlegen fikk jeg tips om å kjøpe gummitotter på bokhandelen til å sette på tommel og pekefinger. Det var genialt! I dag har jeg sluppet å bli sår på fingrene og det er mye lettere å nappe med fingrene. Kjøp to størrelser. Jeg tror de  kostet kr. 25 pr.eske. Børsten som ligger på bordet kjøpte jeg i vår og den er kjempegod til den daglige børstingen, men den var dyr! Fanja nyter det når hun blir kostet med den.

Dette ble jo en lang avhandling med mange bilder. Ettersom vi har kjøpt oss nytt kamera knipser vi vilt for tiden, både Arne og jeg. Dere ser det kanskje på bildene av Fanja at de har fått en annen kvelitet? Jeg slutter dagens innlegg med solnedgang her på Skaret hvor vi bor. (Vi kan knipse rett mot sola og likevel få flott bilde!)

Jeg har fått noen nye bilder av Vicky som Ragnhild har trimmet litt på hodet. Skal se om jeg kan få lagt de inn i morgen.
Snakkes!

Hun har hatt besøk av sine 3 barnebarn som til vanlig for tiden bor i Burma. De har ikke sett siste skudd på “stammen” annet enn på bilder. Så det var kjekt at de endelig fikk møte Vicky!

Her på bildet de koser seg i sofaen. Det ser ut til at Vicky blir samme “kose/sofabikkje” som moren!! De er noen ordentlig kosete og kontaktsøkende hunder. Det ligger kanskje til rasen? Men jeg har ikke noe imot at hun ligger i fanget mitt om kvelden når jeg likevel sitter ned. Men det er ikke alltid like enkelt om jeg sitter med et handarbeid eller med laptoppen i fanget. Jeg har faktisk vansker med å neglisjere henne når hun sitter der ved føttene mine og ser på meg med DE brune skjønne øynene sine! Da er det nok å nikke og vips- så hopper hun opp. En kjenner godt at hun holder 1 grad mer enn meg. Skulle ikke tro vi merker 1 grads forskjell men det gjør vi lett.

Jeg var litt bekymret på vegner av Emmy en stund. Ragnhild sendte bare bilder av Vicky så jeg lurte litt på om ikke Emmy fikk like mye oppmerksomhet som Vicky. Men det gjør hun selvfølgelig! Her er et bilde av henne også med en liten “burmafrøken”. Ser vi på bildene her så ser vi at det er en trygg og tillitsfull Vicky som koser med ungene. Jeg vet ikke om alle foxterrierene er like begeistret for unger som Fanja og her Vicky? Men det har kanskje litt med miljø å gjøre også ikke bare rasen? Her er et utsnitt fra RAgnhild sitt brev:”JA nå har gjengen reist videre for en stund-men heldigvis ikke så langt. De blir i Norge til 23.juli ….Ville bare berolige deg med bevis for at Emmy også fikk/får kos og lek.

Vicky er så fin og klok en hund. Hun har lekt masse med ungene ute i snøen også – da springer hun løs og holder seg nære oss alltid og hun sjekker at jeg ikke forsvinner.

Vi er så begeistret over hennes utvikling og lynne. Hun har fått en kjempe flott pels nå. Jeg liker henne slik. Hun ligner veldig på Cora fra barndommen, hadde jeg tenkt meg litt bedre om så hadde hun het Tora etter Cora og min far som het Thorbjørn  - men Vicky kommer jo fra Victory  og hun er en ener for meg og oss det er helt sikkert.- En kjempe hund har vi fått. Takk igjen. Emmy må alltid ha bånd vist hun ikke er på jakt da (ellers jakter hun på alt hun ser), etter jul har hun og Rolf gått over 60 mil på ski ”. Så dette var siste nytt. Sonja har selv skrevet her på kommentar.

Vinter

Denne vinteren har i alle fall hundene våre lært hva snø er!! Vi har hatt en utrolig flott vinter. Helt uvanlig hos oss at snøen har blitt liggenede i uker, ja månedvis kan jeg nå si! Den la seg vel ca 2 uker før jul og nå skriver vi 13 februar. Kaldt har det også vært! Vinteren blir jo så lys og fin. Men nå gleder jeg meg til våren.

Miami

Når jeg skriver dette så er jeg på ferie i USA, for øyeblikket i Miami. Vi trodde vi skulle få det varmt og fint her. Heldigvis kikket vi på værmeldingene FØR vi reiste og så at gradestokken viste 14-20 grader!! Så i siste liten fikk jeg byttet ut litt av garderoben og tok med ytterjakke bl.a. I dag har jeg fått brukt den- her er ikke varmere enn en kjølig forblåst sommerdag på Vestlandet!! Likevel så er det mange som bare går i T-skjorta her. De må jo fryse langt inn i ryggmargen spør dere meg!

Språket rundt oss tror dere kanskje er amerikansk? Nei ikke her i Miami. Her snakkes og høres mer spansk enn amerikansk. Hvor enn vi har gått i dag og da særlig i butikker så snakker både kundene og ekspeditørene spansk! Vi fikk høre at det bare var et område her hvor flertallet var amerikanere.

Dere lurer kanskje på hvor Fanja er nå? Hun er på ferie hos Torstein med familie. Der koser hun seg og det gjør ungene også. Litt travelt for dem kanskje første uka da de må ut med henne før de går på jobb og skole. Men i uke 8 har de vinterferie så da blir det lettere og Fanja har selskap hele dagen.

Utsikt fra hotellrommet vårt i Miami.

Hvor lenge er de valper og når blir de tenåringer? Jeg vet ikke, men det finnes helt sikkert litteratur på dette. Men de har i alle fall valpefakter det første året. Med det mener jeg at en må passe de og se etter at de ikke gjør noe galt. Spiser eller tygger ting og tang i seg som de ikke skal. Tenker jeg tilbake på Fanja sitt første år så husker jeg at det var travelt! De skal lære så mye og en vil jo ha en veloppdragen hund som også andre kan like!

Oppdragelse.

Vi har ikke gått dressurkurs men har lest mye litteratur om oppdragelse.Vi har også hatt Bonny(pappillon)som ble 14 år. Men det er forskjell på raser og hvor lette de er til å oppdra. Så litt skikk på Fanja har vi jo fått. Men jeg tror ikke jeg skal prøve meg og vise noen hvor lydig hun er! Kommer som regel på innkalling. (Men slett ikke alltid her på tunet! )Jeg er egentlig imponert over alle hunde-entusiastene som driver aktiv trening hver dag. Både når det gjelder lydighet og alt dette andre de øver på og konkurrerer i! Men jeg føler meg ikke mindreverdig for det. Vi har fått vår familiehund som oppfører seg som en hund og lyer i hverdagen. Hun vet godt hva hun har lov til og ikke lov til. Litt selskapslek driver vi med – som å gjemme godbiter i stua og be henne “finne“. Prøver å få henne til å bruke nesa. Men nå har vi vel snart brukt opp alle gjemmeplassene her, så hun tar runden og finner godteriet! Så om det er nesen eller hukommelsen som hjelper er ikke godt å vite?   “Triks” som å  rulle rundt, “sitt”, “gi labb”, og “opp å stå”, “bli” og “finne” kan hun men heller ikke stort mer.  Men hva så -Fanja morer seg og det gjør vi og.

Vi prøver å få henne inn når hun begynner å bjeffe (som en hund -er jo normalt) på fulger eller står med snuten mot skogen og BARE bjeffer ut i luften, så vi holder på å bli gal! Roper vi, ja så er det bare å innrømme at hun IKKE kommer på innkalling! Da tror jeg rett og slett ikke hun hører oss engang. Det er da Arne sier at kan hun ikke bare få bjeffe da – det er jo helt normalt for en hund!!! Jo sikkert, men det irriterer meg og hva da med naboer?  Jeg har løst problemet -bjeffehalsbånd! Sikkert ikke moralsk riktig. Fikk vite sist jeg kjøpte refill  at sitronpåfyll ikke var lov å bruke!( så nå ulovlig?) :O Da lurer jo jeg på hvorfor de selger det? Pøh, det er effektivt i den verste sesongen og uten hadde ikke Fanja kunnet gå så mye løs her utenfor huset som hun gjør. Fanja vet utmerkt godt når vi tar på båndet. Er hun ikke tissetrengt, ja da går hun i buret. Men er hun tissetrengt så står hun i ro til halsbåndet er på plass. Da gidder hun ikke springe etter fuglene eller bjeffe på dem som sitter høyt oppe i et tre, men koser seg ute likevel. Om sommeren så står  døren ofte åpen hele tiden, så da er dette båndet en velsignelse, synes nå jeg.

Tema for dagen?

Ja hva var det egentlig jeg skulle skrive om i dag? Jo, det var jo om våre små frøkener som nå er kommet i puberten og på vei til å bli voksne. Vel, om de har fått løpetid, så er de ikke voksne enda. De vokser nok enda en stund. En voksen ruhåret foxterrier veier 7-8 kg (han) og en tispe 6-7 kg. Høyde max. 39 cm for en han og litt mindre for en tispe. Fanja er kanskje 37 cm høy og veier 6,5 – 7 kg. Tror det varierer litt etter sesong? Er ikke sikker – vi har ikke veid henne utenom når hun skal ha vaksine eller bedøvelse hos dyrlegen. Men hun er i fin passe form og spiser akkurat passelig selv om maten er lett tilgjengelig hele tiden. Hun er ikke som naboens springer spaniel som spiser ALT den kommer over av mat og også annet nå som den er valp. Er begynt å komme seg( er blitt 9 mnd.). Jeg har ikke sett maken! Hun går ikke av veien for å gå på bordet og spiser mat som måtte stå der! Stjeler mat!  De vet ikke helt hvordan de skal venne henne av med det heller. Hittil har alle forsøk vært mislykket. Kommer hun inn døren her hos oss, styrter hun til Fanja sitt matfat som alltid står framme! Da løper vi etter for å fjerne det. Slike problemer har vi aldri hatt med Fanja. Noe med rasen å gjøre?

Dette er en typisk situasjon hvor vi ikke får Fanja inn døra! Særlig om vinteren. Hit, men ikke lenger! Går vi nærmere, løper hun ut igjen. Står vi å lokker og sier kom så snur hun seg og ser seg bak. Det er akkurat som om hun tror det er noen bak henne og som hun må passe på. Vi er sluttet å slippe henne løs ut om kveld før vi legger oss, for da kan vi risikere at vi ikke får henne inn døra PÅ LENGE! Har jammen vært så irritert mange ganger. Det merkelige er at om vi går inn døra nede er det aldri noe problem! Hva som gjør det aner jeg ikke. Men det er da vi i nøden finner fram reiseburet i garasjen og spør om hun vil være med på tur og vips så smetter hun inn i buret! Men i steden for å bli satt i bilen blir hun nok båret inn i hallen!  Men hun går i samme fella igjen og igjen! Skulle tro hun hadde lært? Men inntil videre så virker det og det er bra for oss!